NETTO.ARBEIDSDAGAR.INTL

Returnerer talet pÄ arbeidsdagar mellom start- og slutt-datoen. Det er hÞve til Ä definere helger og fridagar. Den valfrie helge-parameteren (eller ein tekststreng) kan nyttast til Ä definere helgedagane (eller fridagane i veka kvar veke). Brukaren kan ogsÄ velja Ä definere ei liste med fridagar. Helgedagane og dei brukardefinerte fridagane er ikkje talde med som arbeidsdagar.

Syntaks

NETTO.ARBEIDSDAGAR.INTL(Startdato;Sluttdato;Helg;Fridagar)

StartDato er den fÞrste datoen som utrekninga vert gjort for. Dersom startdatoen er ein arbeidsdag, vert ogsÄ denne datoen tatt med i utrekninga.

SluttDato er den siste datoen som utrekninga vert gjort for. Dersom sluttdatoen er ein arbeidsdag, vert ogsÄ denne datoen tatt med i utrekninga.

Vekeslutt er ein valfri parameter – eit tal eller ein streng som vert brukt for Ă„ visa kva dagar som hĂžyrer til vekeslutt og sĂ„leis ikkje er arbeidsdagar. Vekeslutt er eit tal eller ein streng som viser nĂ„r det er vekeslutt. Talverdiane indikerer desse vekesluttdagane:

Tal 1 til 7 for to-dagars vekeslutt og 11 til 17 for eitt-dags vekeslutt.

Tal

Helg

1 eller ingen

Laurdag og sĂžndag

2

SÞndag og mÄndag

3

MÄndag og tysdag

4

Tysdag og onsdag

5

Onsdag og torsdag

6

Torsdag og fredag

7

Fredag og laurdag

11

Berre sĂžndag

12

Berre mÄndag

13

Berre tysdag

14

Berre onsdag

15

Berre torsdag

16

Berre fredag

17

Berre laurdag


Ein annan mĂ„te Ă„ definere fridagar pĂ„ er Ă„ bruka helgestrenger. Strenge mĂ„ ha sju (7) teikn – null (0) for arbeidsdagar og ein (1) for fridagar. Kvart tal representerer ein vekedag. FĂžrste dagen er mĂ„ndag. Strengen «1111111» kan ikkje brukast. Strengen «0000011» definerer laurdag og sĂžndag som fridagar.

Fridagar er ei valfri liste med datoar som er fridagar. Lista kan gjevast som eit celleomrÄde.

Merknadsikon

NÄr datoar vert skrivne inn som ein del av ein formel, vert skrÄstrekar og bindestrekar oppfatta som matematiske teikn. Difor vert datoar som inneheld desse teikna ikkje oppfatta som datoar, noko som fÞrer til feil i utrekningane. For at datoar skal oppfattast som datoar, bruk DATO-funksjonen, for eksempel DATO(1954;7;20) eller bruk ISO 8601-notasjon i doble hermeteikn, for eksempel "1954-07-20". Ikkje bruk lokale skrivemÄtar som for eksempel "20.07.54" sjÞlv om dei kanskje fungerer korrekt i oppsettet ditt. PÄ andre maskiner med anna oppsett for datoar, kan dette fÞre til feil.


Tipsikon

Det er mogleg Ă„ laga eintydige omformingar for dato og klokkeslett i utvida format med skiljeteikn i ISO 8601. Viss feilen #VERDI! kjem opp, fjernar du avmerkinga for Lag #VERDI!-feil i → LibreOffice Calc → Formel, knappen Detaljar 
 i omrĂ„det «Detaljerte innstillingar for utrekning» i listeboksen Omform frĂ„ tekst til tal.


Eksempel

Kor mange arbeidsdagar er det frÄ 15. desember 2016 til 14. januar 2017? Set startdatoen i C3 og sluttdatoen i D3. Cellene F3 til J3 inneheld fem (5) fridagar for jul og nyttÄr i datoformat: 24. desember 2016; 25. desember 2016; 31. desember 2016; 1. januar 2017.

=NETTO.ARBEIDSDAGAR.INTL(C3;D3;;F3:J3) returnerer 21 arbeidsdagar med dei andre dagane som fridagar.

=NETTO.ARBEIDSDAGAR.INTL(C3;D3;11;F3:J3) returnerer 24 arbeidsdagar med berre sĂžndag som fridag.

Du kan ogsÄ bruke tekststrengen «0000001» for Ä definere sÞndag som fridag i kvar veke.

=NETTO.ARBEIDSDAGAR.INTL(C3;D3;“0000001”;F3:J3) returnerer 24 arbeidsdagar med sþndag som einaste fridag.

Funksjonen kan brukast utan dei to valfrie parametera – vekedag og fridagar – ved Ă„ slĂžyfa dei.

=NETTO.ARBEIDSDAGAR.INTL(C3;D3) gjev 22 arbeidsdagar.